Bedagelig eller forfengelig ?

Når sola titter frem i Nordland blir jeg alltid litt tatt på senga. Det er så innmari plutselig. Fra 10 grader og ull til 25 og bærlegga over natta.

Jeg har hatt oppe til vurdering å lakke tånegler. Men jeg har forkastet idéen gang på gang. Det blir ikke så varmt at jeg kan gå uten ull-læsta i sandalene likevel.

Men plutselig så er det så varmt likevel. Så varmt at det er for varmt for alt.

Da jeg var ung og sprek var jeg ivrig i neglelakkeringa. Men etterhvert har enten beina blitt lengre, armene kortere eller magen større, for ikke å snakke om at synet ikke er hva det en gang var.

Sååååå det er ikke så viktig med røde tånegler lenger. Jeg har jo sommer-ull også.

Jeg har kommet så langt at jeg har benyttet meg av profesjonelle et par ganger. Sist vi var på Gran Canaria så fikk jeg lakkert tånegler på spa. Med veldig mange lag forskjellige greier. Det ble veldig bra. Jeg var svært fornøyd. I 20 minutter! Da klarte gubben og plassere solsenga på min nylakkerte stortå! Jeg var ikke nådig! Dama i nabosolsenga prøvde tappert å holde maska.

Jeg ilte tilbake til jentungen på spaet i håp om å få fikset hakket i lakken, men de hadde akkurat stengt.

Så jeg måtte bare leve med det. I 8 mnd. Skal si den lakken satt fast. Jeg rakk ikke ned for noe neggelakkfjerning så det måtte bare være der. Det er en ting og i rasende fart klippe negler i halvblinde med foten plassert i uheldig vinkel på doskåla, men å gnikke bort bengalakk det er være.

Nå kom sola plutselig hit igjen, og jeg har gjort et uprofesjonelt lakkeringsarbeid på verandaen. Jeg klarer jo ikke lukta av lakken lengre heller.

Jeg satser på profesjonell hjelp til neste år.

I tillegg til slike store og banale utfordringer som å få lakkert negler, har jeg vært litt fasinert av øyenbrynsmoten som har herjet verden de siste årene.

Jeg er ikke så veldig glad i smerte, så selvpåført smerte skjer ikke så ofte. Jeg har nok med ufrivillig smerte. Så dette med å nappe øyebryn, det er ikke noe jeg gir meg i kast med før det er absolutt nødvendig.

Jeg har nesten viltvoksende bryn. Jeg klippet dem for en tid siden. Da oppdaget jeg at noen av de lengste hårene var bortimot 3 cm lange. Jeg tok en kam og løftet de lengste hårene opp, så klippet jeg dem av med en saks!

Jeg lurer på om jeg ville blitt litt moderne om jeg rammet dem inn med tusj 🤔

Man kan saktens spørre seg om hvorfor jeg bryr meg om at øyenbrynene henger som en lite pannelugg foran hvert øye, når jeg ikke gidder å bry meg om at de vokser som et teppe utover. Rart det der. Jeg er nok mer bedagelig enn forfengelig, når det kommer til stykket.

Men godt fornøyd med nylakkerte tær i varmt gress, og det faktum at jeg kan bruke en hel solfull dag til å gjøre bare tulleting.

2 kommentarer om “Bedagelig eller forfengelig ?

  1. Nydelige tær! Nå sitter jeg her og bader i min egen svette, og lurer på om jeg har sjans til å rekke ned til mine tær? Leggene kan jeg ikke vise frem, for de er heslig klor leke, med dertil enorme myggstikk. Er polkadottbein in?

    Likt av 1 person

    1. Alle typer bein er in. Det er fantastisk å ha bein. Bein som virker mer eller mindre, men som har evnen til å bære oss hit og dit, danse, kjenne på gress, småstein, sandstrand og bølgeskvulp. Bein er supre saker. Sommerbein med myggstikk, solbrent og med passe grønnskerand rundt kanten er min favoritt.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: