Øvelse gjør mester.

Jeg er klar! Blanke ark og passe kaotisk arbeidsområde, gammel cd som surrer i bakgrunnen, sol gjennom vinduet og en kropp som har behov for hvile mens hodet trenger noe å gjøre.

Jeg starter med å maskere kanten på arket. Jeg gjør det av flere grunner. Jeg får en hvit kant rundt, som jeg kan holde i, det gir en enkel og øyeblikkelig innramming som gjør at bildet ser litt mer ferdig ut og det gir en aldri så liten tilfredsstillelse å trekke tapen av når jeg er ferdig.

I dag skal jeg prøver meg på noe jeg ikke har gjort mer enn høyst et par ganger da jeg var tenåring. Jeg har kjøpt en figur, visstnok en kvinne, kanskje? Litt usikker. Det sto på pakken, men det er lenge siden jeg kjøpte den.

Den skal være i riktige proposisjoner, sies det. Jeg tror ikke det er helt mine proposisjoner, men men.

Jeg starter med å tegne selve figuren, etter beste evne. Det gikk i grunnen ganske greit. Bruker blyant 2B. Altså litt myk blyant.

Fyller på med litt kjøtt. Noe som minner meg om da en av ungene var i spørsmålsalderen og lurte på hva muskler var laget av. Jeg svarte som sant var at de var laget av kjøtt. «Kjøtt?!?! 😱» Ja, kjøtt. «Rått kjøtt» Stakkars unge. Det var en traumatisk erkjennelse. Men, her har det kommet litt kjøtt på figuren.

Neste steg er klær. Jeg er inspirert av det fine, varme sommerværet i dag og det blir kjole.

Solfarge i bunnen må til.

Så litt hud og litt mer farge. Jeg er svak for røde sko. Noe som minner meg om da jeg som barn hørte H.C.Andersens eventyr om de røde skoene. Et grusomt eventyr om en jente som ønsket seg røde sko mer enn noe annet, for hun ville så gjerne danse i røde sko. Så fikk hun det og skoene danset avsted med henne, hun klarte ikke stoppe og ble borte fra familien sin.

Om man tolker eventyret slik at skoene representerte en drøm om et utsvevende liv i sus og dus hvor resultatet ble at man mistet kontakten med familie og det kjente kjære så er det vel en moraliserende historie. Men for meg så ble det bare en grusom historie om at man kom til å rote seg helt bort hvis man danset i røde sko og hadde det gøy.

Jeg liker fortsatt røde sko og dans, og jeg har familien min. Så H.C. Du tok nok feil der.

Jeg liker å lage rotete hoder på mine figurer. De er ofte bustete og fargerike. Jeg liker også å tegne opp konturene med tusjpenn. Noe som kan gi et litt tegneserieaktig uttrykk.

Her har jeg visket bort blyantstrekene.

Neste steg er en noe udefinerbar bakgrunn. Her har jeg valgt grå-blå-lilla, som gir en kontrast til det rød-gul-orange

Jeg bruker de samme fargene på huden, i håret og litt på kjolen.

Ferdig, tapen tatt av og malinga tørr. Jeg tror hun heter Else 😊