Telefonitullball

Det var en gang…en telefonikunde…som var litt misfornøyd med å betale for 10 MB og bare kunne bruke 5 MB fordi sentralen var så langt unna. Nå er det kanskje ikke så mange som husker hva en sentral er lenger. Men det er altså en boks med ledninger som har gjort nytte for seg gjennom å sende signaler gjennom kobberledninger til mitt hus. Slik kunne jeg både kunne ringe med en telefon, (det som i de siste tiår har gått under navnet fasttelefon) og bruke internett.

Sentralen, slik den ser ut i dag er en gammelmoderne erstatning for damene som satt på sentralen og plugget inn ledninger hver gang noen skulle ringe.

Da denne litt misfornøyde telefonikunde og mobilkunde og nettkunde fikk tilbud fra en annen leverandør om 50 MB hastighet til samme pris som tidligere, ja da slo hun til. Og i samme farta kjøpte hun, altså jeg, nye mobilabbonementer til hele gjengen. Alt vel så langt.

Simkort kom, ny ruter kom, og omkoblingsdag kom.

Men det kom ingen summetone i noen av mobilene. Da var jeg fornøyd med at jeg fortsatt hadde den gode gamle fasttelefonen. Vi ringte support, som det så fint heter på godt norsk. «Støtte» og jeg kunne saktens trenge litt støtte.

Mannen gikk i krisemodus og spådde mobiltelegrafisk ragnarokk med alle ferieplaner rett i vasken. Mobilbank, mobil-billett, mobil innsjekk, mobil parkeringsapp, mobilt alt. Det er mulig han får rett. Men jeg startet kriseavverging med å ringe support på min fasttelefon. Det traff jeg etterhvert en hyggelig dame. Jeg har ringt support noen ganger i livet så jeg informerte raskt om at; ja, restartet, ja simkort er rett vei, nei det virker ikke i en annen telefon, nei mobilen er ikke sperret, ja jeg eier alle, osv. Det tok ikke lang tid før de kom til samme konklusjon som oss. – DET VIRKER IKKE.

Og der starter moroa. Vi må vente på Posten🙄 det er ikke mulig å få simkort på mail, enda. Heldigvis har vi fasttelefon, så jeg stresser ikke nevneverdig med det.

Dagen etter monterer jeg ny router,og vi er på nett. Det gikk forholdsvis greit. Men det ser ut som om mine forespeilet 50 MB bare er 2,5 MB.🤥 Jeg griper fasttelefonen og slår nummerert til support igjen. 😫 Ingenting skjer 🤔 Jeg skjekker alt som kan sjekkes, og alt er dødt. Jeg kan altså ikke ringe support.

Jeg har nett, og det er jo så lettvint. Man kan jo chatte med support. 😊 dvs du kan chatte med supportdatamaskinen 🤯 Prøv å fortell den at fasttelefonen er død, og se hvilke råd den kommer med i forbindelse med dødsfall🙄😒

Løsningen er å skrive «menneske». Etter en stund dukker David opp i chatten og lover meg selvsikkert at han skal fikse problemet hvis jeg bare ringer til support. Jeg skriver at jeg ikke kan ringe support fordi fasttelefon er død, og jeg ville gjerne ha det fikset. «Har du ikke en mobil du kan ringe med?» Nei det har jeg ikke. Hva er poenget med å chatte i 30 min for å få beskjed om å ringe? Jeg begynner å bli litt varm, kjenner jeg. 😡

I mellomtiden har den nye leverandøren funnet en løsning. Vi kan kjøpe nye simkort på Narvesen, Power, 7/11 eller Elkjøp. Ja, det kan en av oss, som er 800 km unna i en by. Resten av oss sitter inni en fjord-arm, ytterst i havgapet, bak et fjell, nord for polarsirkelen og nærmeste Narvesen er 300 km unna. Det tar tid før den nye leverandøren forstår dette 🙄

Den ene som kan, gjør som vi fikk beskjed om. Meeeen….så må jeg som står som eier av abonnementene, ringe inn å bekrefte at det er ok at det aktiverers et nytt kort på mitt abonnement. Jeg kan som dere vet ikke ringe noe sted. Meeen… Jeg har nett, og det er jo så lettvint 🤨 Jeg finner supportsiden. Til ingen nytte. Det blir en mail til slutt. Med 2 døgns behandlingstid. Det er raskere enn brev i alle fall.

Imens har David på supportchatten funnet ut at jeg må logge meg inn for å få hjelp. Jeg husker ikke innlogging, og får igjen beskjed om å ringe kundeservice. Ha-ha. Jeg finner ut at jeg må endre passord. «Nytt passord er sendt til din mobil» 🤪 rykk tilbake til start.

Jeg skriver desperat til David på supportchatten 😫

Etter noen minutter får jeg svar fra den samme David. «Grunnen til at fasttelefonen din ikke virker er at vi i dag har koblet ned sentralen» sier han. «Nei!» sier jeg, «den virket i morrest!» – Jo, sier han, de startet i formiddag. Jeg har ikke ord. Bare en rekke med 😡🙄😫😭🤯🤬🤬🤬

«Dårlig timing, det der» skriver David på supportchatten. Jah det kan du si.

Så det var det. Vi er uten telefon. Det blir spennende. Akutt avvenning. Kanskje får vi nye simkort før vi skal på ferie, kanskje ikke. De som er hjemme får i alle fall simkort før eller siden.

Jeg erindrer vagt at en gang i tiden var det mulig med telefonbud. Det var på slutten av forrige årtusen. Det forgikk slik. Man møtte opp på telegrafen og bestillte «rikstelefon» det var det det het hvis du skulle ringe ut av bygda eller byen. Så måtte du vente mens linjene ble koblet opp. I tillegg var det slik at ikke alle hadde telefon, så man måtte ringe til noen som hadde telefon, og be dem om å gå med bud til den man ville snakke med om at det kom en samtale til dem. Mens dette skjedde ventet man på telegrafen. Man kunne også sende brev på forhånd å fortelle at man jo til å ringe på fredag kl 1400 så kunne den man ville snakke med gå til naboen som hadde telefon og vente der. Når budet var levert, og den man ville snakke med var kommet seg frem til naboen, så tok naboen av telefonrøret og så ifra til damene på sentralen. Så venter vi på begge sider mens linjene ble koblet opp. Tilslutt fikk vi beskjed om å gå i telefonboks nummer 5 for rikstelefon. Og da kunne vi snakke sammen i 15 minutter.

Jeg husker at jeg sammen med min mor, satt i telefonboksen som var lydtett, hadde et rundt lite vindu i døren, en krakk til å sitte på og en telefon som hang på veggen. Veggene var fulle av små hull, og det luktet røyk. Det var dårlig lys, gult lys og jeg måtte sitte på hylla oppå telefonboka.

Jeg husker også da jeg var i andre enden, og var den som gikk til naboen og ventet på rikstelefon. Det var alltid kaldt. Telefonene sto ute i gangen, ganske nært ytterdøra, av en eller annen grunn. Det var fryktelig spennende. Og flaut. Nabodama fulgte nøye med.

Nå er det andre tider. Vi har alle telefonene i lomma, med det verdenvide nettet koblet opp og alle fasiliteter tilgjengelig. Vi trenger ikke planlegge for alt er et tastetrykk unna. Men nabodama følger fortsatt nøye med, om enn i en annen form og i et større nabolag.

Nå er det også mye billigere. Det er faktisk «gratis». Vi har ikke tellerskritt lenger. Et tellerskritt er en fastsatt pris på en fastsatt tid. På slutten av forrige århundre kostet det 2,5 kroner å snakke 3 minutter i telefonen. Det var billigere på kveldstid, etter klokka 17:00. Det kostet mer hvis du skulle ringe riks. Dette var etter at alle hadde fått telefon i gangen, og noen til og med hadde fått bærbar telefon, med tastatur og ikke tallskive. Det betydde at det var ekstra lang ledning, og at tastaturet var på telefonrøret .

I tenårene lå jeg mange timer på ganggulvet med beina oppover veggen og snakket med venninna mi, som lå på ganggulvet hjemme hos seg. Etterhvert fikk vi skjøteledning, og jeg kunne dra telefonen med meg inn på badet.

Nå snakker jeg kun i telefonen hvis jeg må. Jeg er en chatter, en smser. Jeg liker å skrive. Mobiltelefonene er ubehagelig å snakke i, og de er små og vanskelig å holde samtidig som man gjør noe annet. Som å notere det som blir sakt. I tillegg er kalenderen, huskeliste, alle telefonnummer du trenger underveis også på mobilen, så hver gang jeg snakker med noen og trenger en eller annen informasjon så må jeg lete på den samme mobilen som jeg skal snakke i. Det er egentlig ganske upraktisk.

Et annet lite mysterie er at jeg fortsatt husker alle telefonnumre jeg lærte da. Man måtte huske dem, eller ringe til opplysninga og det var dyrt. Nå husker jeg ikke nummeret til noen jeg kjenner og dama på opplysninga er borte. Jeg har vel begynt å bli voksen.

Nei, dette ble langt og omfattande. Jeg har latt meg fortelle at en blogg skal være kort, og kun om ett tema, så da vet jeg ikke helt hva dette er, men om du har hengt med så langt så har jeg gjort noe riktig 😊 Del gjerne

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: