Røyking på hotellet, det er fali det.

Vi som ikke er skapt for så mye fart og spenning ferierer i langsomt tempo. Så det har i grunnen ikke skjedd noe spennende som er verdt å blogge om. Men noe må man jo ha og fortelle når man har vært 2 uker på ferie, så her kommer høydepunktene.

Vi har sett fine solnedganger fra verandaen, og fra strandkanten, og fra broen.

Men hovedsaklig har vi sett solhungrige nord-europeere i alle farger, størrelser og fasonger plaske rundt i bassenget. Oss selv inkludert. Vi hadde en noe ukontrollert kamp med en flytemadrass som blandt annet førte til et ufrivillig drukningsforsøk på min mann. Han slukte halve bassenget da jeg kom seilende av madrassen og traff han midt i brystkassa. Vi har brukt to flasker solkrem på to uker, så det er ikke så lett å holde seg oppå en sånn der plastmadrass laget for folk under 18. Jeg fikk da også erfare at det er nærmest umulig å holde seg flytende med latterkrampe.

Vi har også drevet mye palmeglaning. Den botaniske interessen vår var adskillig større enn vi var klar over når det kom til stykket. Vi har sett på palmer, blomster, bær, frukter, gress og enda fler palmer. Så har vi studert kaktuser inngående. De runde heter ett eller annet på spansk, som direkte oversatt betyr «svigermorstol» Vi har spekulert på palmens livssyklus, om det er høst i tropene, om bladene falleri- faller a, der som her og andre viktige tema.

Vi har også studert tatoveringer. I massevis. Ingen særlig begripelige for oss. Jeg har konkludert med at jeg er forholdsvis fornøyd med at jeg har kommet til skjelds år og alder uten tatoveringer og metallduppedingser stukket gjennom kroppen på mest mulig ubehagelige steder, men hver sin lyst. Jeg er nok bare gammel og i utakt med resten av gjengen.

Vi har også studert fuglelivet. Og matet duene. Vi klarte å identifisere en blåmeis, og en papegøye. To svarte fugler som kunne vært stær, noen byduer, noen sandfarga hotellduer og noen fugler som bare drev å stupte i havet.

Vi har hatt stor glede og underholdning av å se på småunger som leker i vann. Så har vi mimret over da våre var små, og så har vi vært veldig fornøyd med at de har blitt voksne. Det er jammen en tid for alt, og takk og lov for at jeg ikke er på ferie med tre bleieunger og tvillingtrille og 30 varmegrader.

Nei, jeg har mer enn nok med å holde orden på mine egne saker. Mye romestering og leting etter solkremen, solbrillene, pengene, solkremen, brillene, smeltet kjeks og lunka vann. Så skulle mannen ha potetskruer, og jeg skulle ha is og kaffe, og så var det ny runde med romestering. Mannen la tyggisen på bordet, og jeg fant ikke solbrillene, og hvem har nøkkelkortet og hvor er solkremen. Så var det endelig lunch og på an igjen. Da vi setter oss til bordet oppdager mannen at skjorta henger fast i nakkehåret. Tyggisen som lå på bordet var havnet på innsiden av skjorta og skjortra satt fast i håret og kjærinnga klarer ikke la vær å le så tårene triller og mannen må av med skjorta og det blir ufrivillig voksing av ryggen der og da. Etter det har skjorta fått navnet tyggisskjorta.

Gjennom lange udramatiske dager ved bassengkanten finner vi på navn til dem vi kjenner igjen. Det er parasollmannen, – han som hver dag trasker rundt med parasoll på ryggen frem og tilbake, fordi han vil ha en som virker. Det er solmannen, som ligger som død ved siden av oss time etter time og kun kommer til liv for å spraye en ny runde med marineringsolje på hele seg. Etter 2 uker som død på solsenga er han mørkebrun forran, og fortsatt hvit bak. Han har to solsenger hver dag, en til seg, og en til en bok han ikke leser. Mannen minnes vagt TV2-programmet «Ribba minutt for minutt» Så er det Røykerene våre. Et par som ikke veklser to ord mens de soler seg. De går i skytteltrafikk fra solsenga til røykesonen. Han med en djevel tatovert på tyggen, hun med diabolsk formede øyebryn. De virker ikke særlig lykkelige der de sitter. Så er det froskegutta, – to brødre fra Tyskland med en diger oppblåsbar frosk, det er kromkaren, kuledama og gamlemannen, sanggruppa fra latvia, øyevippedama fra england, glitterbikinien fra russland og Mr Superdad. Det er den svenske svømmeren med sønner, og tvillingene i blått. Etterhvert finner vi navn på oss selv også. Vi har med andre ord ikke med oss mobiler på solsenga, så vi må jo finne på noe annet. Jeg leste ut to bøker på tre dager, så var det slutt på lesestoffet.

På hotellet har vi en hyggelig vaskedame som ikke kan engelsk, og da jeg ikke kan spansk har vi komunisert på kroppsspråk. Det fungerer fint. Jeg er elendig på å ha vaskedame. Denne vaskedama rydder og vasker kopper og bretter klærne dine og full pakke. Det er som å ha en fremmen bestemor som kommer innom og fikser alt. Nei, jeg må nok rydde før vaskedama kommer, ingen tvil om det. Men jeg er akkurat passe døgnvill, så jeg klarer ikke holde orden på vaskedagene, så da må jeg rydde før jeg går ut hver dag, i tilfelle hun dukker opp.

Hoteller vårt er ikke av beste kvalitet. Det er nok kanskje heller mer på nivå med en norsk to stjernes campinghytte. Madrassene er av typen feltseng, møblene er hagemøbler, unntatt sovesofaen som kan vikariere som hengekøye. 1/3 av solsengene er ødelagte, parasollene virket ikke helt etter planen, brødristeren var gåen, og jeg måtte tømme brødet ut av den, mikroen stopper ikke, fjernkontrollen til tv virker ikke, og tv får ikke kontakt med antenna. wifi er så tregt at det egentlig ikke er wifi. Aircontition, eller varmepumpa som jeg ynder å kalle det bråker som en diseltraktor, knivene er sløve, og ingen ser ut til å respektere Spanias røykelov.

Når vinduene ikke har pakninger og dørene står og kakler i trekken så blir man litt småamper etter en dag i 30 grader. Noen av oss i alle fall. Så når mannen skal slappe av på den kvadratmeteren som er vår veranda, og det røykes på 4 av de andre verandaene, så blir han sur. Er det noe som gjør min kronisk ikkerøykende mann sur, så er det røyklukt. På vei ut for å henge opp min våte bikine møter jeg min arge mann i døra, mostrer om røykere og vinduer og trekker inn og det går f… meg ikke an å ha døra åpen engang #@%¤#@ jeg går i dusjen! Pang der smat døra igjen og mannen forsvant inn på badet, og jeg skal inn og…. døra er låst. Jeg dundrer på dør og vinduer. Dama i naboavdelingen hører meg, men ikke mannen. «You need help?» spør hun vennlig. «No Thanks, it´s all right, he´s locked me out. Again!» Det er ikke første gangen han har dratt døra inntil og håndtaket ned, men de andre gangene gikk han ikke på badet. Og de som har menn vet hvordan det foregår. Jeg ser at håndukene som vaskedama leverte ligger på stuebordet enda, så jeg konkluderer med at han kommer til å savne meg når han oppdager at det ikke er en eneste håndduk på badet, så jeg slår meg til ro med det, og setter meg på verandaen. Dunker litt på døra innimellom, i tilfelle han hører det mellom wc, barbering og dusj. Men nei.

Tiden går og går, og jeg begynner å se for meg glatte badekar, stygge fall, heteslag og hjerteinfarkt, naken mann, resepsjonisten og ambulanse. Jeg dunker igjen, ingenting skjer. Langt om lenge kommer det en dryppende våt mann ut av badet, noe forbasket for at kjærringa ikke hører at han har ropt og ropt. Jaja. Han slipper meg inn og jeg lurer på om han ikke har hørt at jeg banket. Joda, det har han, men han hadde ikke fått med seg at han passerte meg i døra, så han viste ikke at jeg var på verandaen. Så jeg har banket og han har ropt.

Bra vi skal reise hjem i morgen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: