Sentrum og periferi, to sider av samme sak.

Spenningen mellom sentrum og periferi har alltid vært til stede. Den finnes til og med i atomet. Det interessante med atomet er at om elektronene hopper over til et annet atom, så får man ett annet grunnstoff. (fritt etter naturfagstimen)
Spenningen mellom sentrum og periferi viser seg også mellom enkeltindivider. Sentrum er den største gruppa. Der de fleste er, der hvor det er mange som er enige. På skolen ser vi det som «de populære» de som ser ut til å ha mange venner. De har definisjonsmakta, og dersom den største gruppa består av snille individer, så er det ikke noe problem. Men ofte virker gruppedynamikken slik at det er viktig å sette en grense mellom dem og oss. Da blir «Flokken» – altså sentrum, mobbere. På denne måten opprettholdes spenningen. Sentrumsflokken holder dem som ikke er som dem nede, utenfor. Sentrumsflokken har definisjonsmakta og bestemmer hva som har verdi.
Selv om det er mange snille individer i sentrumsflokken, så vet de ikke hva de gjør når de definerer det som er utenfor sentrum som vanskelig, håpløst, ulønnsomt og krevende. Dette må vi nok tilgi dem. Uvitenhet er ikke ondskap, det er i verste fall latskap eller dumhet.
Det er vanskelig for dem som er innenfor sentrumsflokken og forstå dem som ikke er det.
«De kan jo bare være med, komme og være som oss, kan de ikke?»
• Kom å bli med på idrettslaget! Nei, det er ikke rullestolrampe, men vær ikke så krevende da.
• Vi har jo et flott sykehus i Byen, hva klager du etter, 50 mil på buss er da ikke så langt når du er nyoperert, var ikke så krevende da!
• Skole, vi har jo skole, hvorfor i alle dager bosetter du deg så langt unna skolen?
• Du trenger jo ikke være fisker, det er jo så slitsomt, kom heller å jobbe i fiskedisken på Meny.
• Jeg kjenner ingen innvandrere, de er så vanskelig å snakke med, hvorfor snakker de ikke norsk, det er jo bare å lære det?
Spenningen mellom sentrum og periferi er spenningen mellom de som passer inn i flokken og de som vil, eller må gå sine egne veier. Slik er det også politisk. De som passer inn i flokken jobber for å opprettholde definisjonsmakta. Dette gjør man gjennom popularitet. Gjennom å samle stemmer, eller likes. Jo flere som er enig i at flokken er flott, jo mer definisjonsmakt har den. Større flokk, større makt.
Størst makt på toppen. Det er de 5 øverste i pyramiden som bestemmer. Resten av flokken er bare følgere, eller velgere. Resten av sentrumsflokken er så livende redd for å bli periferi at de ikke tør noe annet enn følge de 5 på topp. Uansett hvilken sentrumsflokk man tilhører vil denne redselen slå til. Er man blant dem som søker trygghet i flokken, så er man redd for å gå på tvers av makta.
Det er denne redselen som gjør at man er villig til å bli med på mobbing, utestenging, nedleggelser og nedskjæringer. De mobber dem som er utenfor slik at ikke de selv havner utenfor. Selv om mange i sentrumsflokken lever mot sine egne verdier, så tør de ikke heve stemmen mot topp-5.
Dersom alle var i sentrumsflokken så ville periferien forsvinne, og vi ville alle være like redde for å havne utenfor. Da er vi et lett offer for topp-5. Politisk har vi de grelle eksemplene fra diverse diktaturer. Når sentrumsflokken blir for uniform, for lik, så har topp-5 all makt, og kan rasere en hel verdensdel på 5 år.
Dersom topp-5 derimot skulle klare å motstå den forførende makten til å redusere periferiens verdi, så vil sentrumsflokken kunne leve i fred og fordragelighet med både seg selv og omverden. Da vil sentrumsflokken følge på topp-5 i retning mer rettferdige fordelinger. Kanskje ville flokken da bygge en rullestolrampe slik at invitasjonen til å delta var reel, kanskje ville sentrumsflokken da snakke med de som trenger å lære norsk, kanskje ville de ha forståelse for at det koster penger å transportere nyopererte mennesker hjem på en god måte, kanskje ville de sørge, ikke bare for seg selv, men også for dem som lever utenfor sentrumsflokken.
Det er slik man utvider en flokk på en god måte, man sier ikke «kom som du er, – bli som oss» man sier «Er det slik du er, så flott, skal vi være sammen» Likeverd betyr at variasjon har verdi, alt man har lik verdi selv om man er forskjellig. I Norge har vi etter hvert fått en egen definisjon på likeverd, her betyr det at de like har verdi. Dette er en svært snever og farlig verdisetting som vi bør kjempe mot med nebb og klør. Hvis ikke vil vi alle havne utenfor det som har verdi, dersom vi ikke tilpasser oss en stadig snevrere norm.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: