Familiehistorier

Min familie med omliggende satellitter har en sterk tradisjon for historiefortelling. Når vi samles til kaffeselskap eller middagsselskap så fortelles det historier. Historier fra gamle dager.

Det er bestegenerasjonen som leder an, og forteller historier om sine foreldre og besteforeldre. Vi har noen klassikere som går igjen hver eneste gang vi samles. Historien om brødrene som kaster dynamitt i vedkomfyren på kjøkkenet, så det smeller av så ovnsringene singler og husmora nærmest letter fra kjøkkengulvet. Med påfølgende latterkule, og erkjennelse av at kjøkkenet måtte rundvaskes etterpå.

Alle følger nøye med…

Så har vi historien om oldefaren som fikk verkfinger, og måtte skjære opp fingeren selv, og vri ut beinet med ei tang. Alle er imponert over kvaliteten på tidligere generasjoner, selv om den ene sønnen hans svimte av, ved nærmere ettertanke. Så er det historien om gutta under møkkersprederen, mors isflakseiling med påfølgende forfrysninger, en bestemors skremmende nabo, diverse kjøretøy som faller fra hverandre på dårlige tidspunkt, militærepisoder, og flykræsj i åkeren under krigen.

Historiene er mange, noen er lange, andre er bare korte, slagferdige og humoristiske poeng. I min avdeling av familien er vi ræsere på ”jungelord” vi slår om oss med ordtak, som repeteres til det kjedsommelige. Av typen ”Før god mat skal gå til spille så skal buk revn” mens vi stapper innpå med godsaker og «gubben trodde kjærringa var gal, da ho sang ved matbordet» – den siste der må jeg innrømme at jeg aldri har forstått.
Familiehistoriene er med på å definere verdier, definere hvem vi er, og å binde generasjonene sammen.

Jeg forteller av og til historier fra da jeg var ung, eller lita, men det er ikke så mye spennende og fortelle, og ikke er jeg sikker på om det som er spennende å fortelle er egnet for svigerfamiliens eller barnas ører.

Men kanskje kommende barnebarn får høre en eller annen historie fra da bestemor var vill og gal. For ikke å snakke om da bestefar og vennene stjal kinderegg og kastet på havet. Nææh Det kan ikke måle seg med dynamitt i vedkomfyren, eller å spikre fast treklompene i tretrappa før man kastet snøball på vinduet under middagskvila og gamlingen kom ut og gikk på hau. Tror nok de gamle er best både på rampestreker og på historier, selv om svigerfar sier man må trekke fra 80 % og mormors historier stadig blir lengre og mer detaljerte og kanskje litt sammenblandet med en annen historie vi har hørt før, hvor både Per og Pål kanskje var med.

Så hva blir kommende generasjoners røverhistorier? Blir det bestefars historier som fortelles til enda en generasjon, eller blir det videosnutter fra gamledager med filter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: