Jeg startet på min kunstreise i 2010 på Høyskolen i Akershus. Det begynner å bli noen år siden. Den første oppgavene jeg fikk var å male som et lite barn som aldri hadde sett maling før. Det var en fantastisk øvelse. Det ble fingermaling på et ark som var nærmere 180 høyt. Jeg har det maleriet enda. Jeg synes det er noe av det beste jeg har malt.
Den neste oppgaven var å male det styggeste bilde jeg kunne klare å få til. Det var en utfordring. Når man gjerne vil gjøre jobben bra, så ble det plutselig umulig å få det stygt nok. Det bildet har jeg ikke lenger. Det ble ganske tøft, men samtidig litt kjedelig.
Disse to oppgavene har slått an tonen for min maleprosess. Jeg har etter det lært masse. Teknikk, fargeblanding, materialbruk kopiering, stilleben, blindtegning og hvordan bruke diverse utstyr for å få diverse effekter. Jeg har øvd på masse forskjellige teknikker og motiver med og uten kyndig veiledning fra opptil flere dyktige kunstlærere. Jeg har hatt det veldig gøy og laget veldig mye forskjellig.
Men…når jeg maler for å uttrykke meg, så er jeg tilbake til den første oppgaven. Jeg maler som et barn. Med innstillingen hva skjer hvis jeg gjør sånn? Eller hvilken farge har denne følelsen? Jeg gjør akkurat det som passer meg. På den måten det føles riktig for meg akkurat nå. Og resultatene blir deretter.
Jeg liker å vise frem noe av det jeg maler. På samme måte som jeg deler det jeg tenker gjennom tekster, så deler jeg det jeg føler gjennom malerier og dikt.
Er det skummelt? Nei. Jeg synes ikke det. Jeg er ganske trygg på at enten så er folk hyggelige, liker det de ser, synes det er pent, rart, stilig, interessant eller vakkert. Eller så synes de det er meningsløst, stygt, uforståelig eller bortkastet tid. Begge deler er greit.
Det som derimot er vanskelig og litt skummelt, er å fortsette og male som et barn. Male ærlig. Ikke prøve å finne ut hva som selger best eller får flest hyggelige tilbakemeldinger. Fortsette å male mine greier uten å drive med for mye selvsensur samtidig som det skal være rom for utvikling.
Spesielt utfordrende blir det nå som jeg plutselig har havnet på mer proffe utstillinger og gallerier. Balansen mellom håndtverksmessig kvalitet og kreativ spontanitet er viktig og vanskelig. For meg er integriteten viktigst. Å gjøre det jeg føler for, selv om det kanskje ikke selger så godt.
HeidiMarias galleri og skriveri 