Julefeiring

Jesus-barnet ble født, det kom engler og stjerner og vise menn. Vi kan historien, sånn passelig i alle fall. Men hvorfor feirer vi det nå? Over 2000 år etterpå. Er det noe å feire? Hva var det egentlig som skjedde?

I følge den store, lange historien som er beskrevet i Bibelen, så skapte Gud menneskene, de spiste en forbuden frukt og oppdaget forskjellen på godt og ondt, men de klarte ikke helt å leve etter det som var godt. Menneskene surret rundt og gjorde mye som ikke var bra for dem. Gud prøvde forskjellige metoder for å få menneskene til å oppføre seg ordentlig. Han sendte beskjed gjennom profeter, han sendte dårlig vær og fint vær, sinte folk og snille folk. Men menneskene fikk ikke til å være snille med hverandre likevel.

Siden Gud er like glad i alle menneskene så vil han veldig gjerne at vi skal være venner, og være like glad i hverandre som han er i oss. Så Gud bestemte seg for å bli menneske. Da kunne han snakke med resten av menneskene og få dem til å forstå at han ville at de skulle ta godt vare på hverandre.

Når Gud var menneske var han Jesus. Han ble født i en stall, av en ung ugift jente, han hadde en snill stefar.

Når Jesus ble voksen viste han oss hvordan vi skulle være mot hverandre. Han lærte oss at vi skulle være grei med hverandre, vi skulle dele, hjelpe hverandre, ikke utestenge, ikke mobbe, ikke sloss, ikke stjele og ikke lyge. Vi skulle passe på de syke, gi mat til de som var sulten og være snill med alle vi møtte selv om vi ikke kjente dem.

Vi skulle til og med være snill med de som var slem mot oss, slik at de skulle forstå at det ikke er greit å være grådig og slem. Så lærte han oss at om noen hadde vært slem, og de ber om unnskyldning så skulle vi tilgi dem, og ikke være sint eller hevne oss.

Gud vet hvor vanskelig det er for oss å være snill hele tiden, så han bestemte seg for at når han var Jesus, skulle han ta all straffen som vi skulle hatt for alt det dumme og slemme vi av og til gjør. Sånn viste han oss at han er like glad i alle, uansett hva vi måtte finne på og hvem vi er

Hvis vi husker at Gud er like glad i oss alle, så får vi kanskje lyst til å være snille med hverandre også. Får vi det ikke helt til så kan vi be Jesus om hjelp til å få det til litt bedre.

Når Jesus hadde reist hjem igjen, så sendte han en bit av Gud til hver eneste en som tror at det Jesus viste oss er rett og gjerne vil gjøre det slik som han forklarte det. Den Hellige Ånd, den delen av Gud som hjelper oss til å elske hverandre, være glade i hverandre og verden, den hjelper oss til å tilgi, til å være takknemlige, glade og fredfulle. Den kan hjelpe oss til å være litt mer tålmodig med hverandre, den kan hjelpe oss til å være modig når vi må hjelpe noen vi kanskje er litt redd for.

Alt dette og enda mer hadde den lille babyen, Jesus, med seg til oss, da han ble født der i Betlehem. Dette visste de tre vise mennene, derfor reiste de i dager og uker for å finne han, dette visste englene som sang for hyrdene, dette viste kongen som ville drepe Jesus og familien hans, dette visste ikke mammaen hans og stefaren hans, men de visste at de hadde fått en veldig spesiell baby.

Derfor feirer vi fortsatt Jesus fødsel, nå over 2000 år etter at han ble født. Fordi vi tror at Gud elsket verden så høyt har at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.