Nå er det vår, omsider!

Vi har overlevd mørketid, vinterdepresjoner, sydvest og snøblandet regn.  Sola skinner, snøen smelter og det er fuglesang i luften. Vi kryper ut i solveggen, trosser influensa og såre halser mens vi suger til oss solstrålene.  Forsiden blir god og varm, mens ryggen er isende kald på grunn av det kjølige draget i luften, og slik er våren, både kald og varm på en gang.

17.mai er overstått, denne gangen med akseptabelt vær. Bunader i alle variasjoner har vært ute til lufting, russen har markert seg på godt og vondt.  Forelskelser florerer og håpet stiger om en brukbar sommer,   Denne årstiden er som livet selv, den vekker kropp og sjel til ny dyst.  Vinduene blir åpnet og grønnsåpa tatt fram, nå skal det vaskes, både inne og ute.

Biler blir polert og båter får stellet sitt.  Alt gammelt gørr skal ut og frem.  Det samme skjer inni oss, optimismen stiger, arbeidslysten er på topp, fremtidsplaner legges, ungdommen har strevd med å finne ut hva de skal bli, skolesøknader er sendt og man håper på positivt svar.  Våronna er i gang, luften fylles med lukter av møkk og bråtebrann, det gamle skal gi nytt liv.  Voksne og unger kryper frem, det er barnelatter og småsko, oppbrettete skjorteermer og bær-legger, ”måsegg” og utepils, sommervikarer og turister.  Snart er det sommer og alle værprofeter lover oss en varm sommer.  La oss alle be om at de har rett.