Litt om NeuroArt

Neuroarts er den tverrfaglige studien av hvordan kunst og estetiske opplevelser målbart endrer kropp, hjerne og atferd og hvordan denne kunnskapen omsettes til spesifikke praksiser som fremmer helse og velvære.

Det innebærer forskjellige typer kunstnerisk utfoldelse. Og du kan lese mer om det Her

Jeg snublet over begrepet da en malervenninne delte denne linken, så jeg måtte jo bare prøve.

Jeg ble dermed først oppmerksom på tegning og maling som neurart. (Begrepet må ikke forveksles med neuralgia, som er en sykdom)

Oppskrifta er i grunnen ganske enkel, og hvem som helst kan gjøre det. Hvorhvidt det har noen reell terapautisk eller lindrende effekt på noe som helst, det overlater jeg til den enkelte å finne ut av. Jeg vet heller ikke om det faktisk kan regnes som kunst, men det er jo svært mye som kan gå inn under paraplyen kunst. Her kommer i alle fall en forenklet steg for steg oppskrift for dem som vil prøve.

DU TRENGER

  • Tusj
  • Papir, gjerne A4, men ta det du har.
  • Tid og sted til å jobbe uforstyrret en god stund.
  • Fargeleggingsredskaper etter eget ønske.

SÅNN GJØR DU

  1. Problem – Fokus. Hva i livet ditt stresser deg, plager deg akkurat nå? Dette skal være fokus for tegneprosessen. Føl på det ca 5 minutter før du begynner å tegne.
  2. Drodling – Frigjøring. Skrible, drodle, krusedulle hvor som helst på arket. Ha fokus på problemet ditt og la følelser og frustrasjon komme ut gjennom tusjen. Ikke tegn med vilje. Gjerne forsøk å tegn streken motsatt vei av det hånden vil gå. Tegn til du er ferdig. Du vet når.
  3. Avrunde hjørnene -Forvandling. Det hvor linjer krysser, eller der du har tegnet spisse, skarpe kanter, der runder du av, fyller inn og gjør det mykere. Dette skal du gjøre uten å bli avbrutt eller ta pause. Du omformer stresset til ro.
  4. Fyll ut flere linjer. Før linjer som stopper, videre ut av arket. Fyll på der du føler at det trengs flere linjer.
  5. Avrund igjen, der det kommer skarpe kanter og hjørner. Når du har rundet av, og fyllt inn så mye du trenger er tegningen ferdig.
  6. Fargelegg. Bruk tusj, kritt, maling, fargeblyanter, det du liker. Fargelegg slik du ønsker. Så mye eller lite du vil.

Oiii, det er vår! – Nei forresten, jo,vent, nei

Jeg vet ikke om coronaisolasjon har gjort noe med tidsoppfattelsen min, eller om det er kosmiske forstyrrelser i atmosfæren som er årsak til forvirringen.

Jeg er nemlig ganske sikker, ja nesten helt sikker på at det var vår i forrige uke. Jeg har bevis også. Jeg har nemlig plantet en busk. Som snødde ned. Og jeg har sommerdekk på bilen! Ja, jeg vet. Jeg er dels optimist dels idiot.

Gubben er værsjuk av natur, og snømåker av yrke (bl.a) så la meg si det slik, snøen tiner raskt rundt husveggen her når han tar bunntenning og må ta ut snøskufla som var satt bort for sesongen. Altså er vi to forvirra væroptimister.

Jeg kom plutselig på pinsria. Den kommer jo skjelden og aldri før i slutten av mai, starten på juni, og det er jo lenge til. Jeg sjekker bussruter, for det er ikke aktuellt å legge om til vinterdekk igjen, det har jeg skjønt.

Det er ustabilt i polare strøk. Og hukommelsen påvirkes uten tvil av vårvideoer fra varmere strøk sør for Dovre. Men i dag var det + 4 og streif av solgløtt, så prosjekt elg-gjærde rundt solbærbuskene ble utført av hr. Ilbygg.

Neste prosjekt er pallekasser. Tenker å dyrke frosne jordbær til smoothie og kanskje sånne små frosne brokkolitopper. Må vel være rett klima for sånt.

Jeg bare fortsetter å drodle blomster mens jeg venter.

Hvis du har lyst å få litt vårstemning får du her muligheten til å lære En vårsang mens vi venter

Ytrings-ekstremisme

Når ideologien din er bygget på gode ting som fred, frihet og likhet for alle og idealet er kjærlighet, toleranse og inkludering. Hvis visjonen er frie rammer og fleksible regler, kan du da være ekstremist? Det er jo viktige og flotte verdier i vårt åpne og likeverdige samfunn, ikke sant?

Hva om frihetsidealet har blitt din identitet, og ideen fullstendig absorberer din personlighet? Enn hvis ideen er viktigst av alt og den blir rammene for dine personlige yttergrenser og du som individ ikke eksisterer mer.

Når kjærlighetsidealet gir deg friheten til å slippe å velge, slippe å tenke, slippe å forholde deg til andre mennesker og deres smerte, fordi den blir ugyldig når den ikke stemmer med dine verdier.

Når du slipper å stille spørsmål med noe, fordi du allerede har funnet sannheten. Den ene sannheten. Sannheten over alle sannheter, som er svaret på alle spørsmål, som skal gi fred og frihet til alle.

Når du ikke lenger kan lytte, når dialog er uønsket, når nåde ikke finnes, når barmhjertigheten i deg er død. Når alle må tenke som deg og inkluderingsreglene dine blir ubrytelige. Når du og ideen din er ukrenkelig, mens de andre ikke har verdi.

Når du hater den som mener noe annet enn deg, og de ikke fortjener å leve. Når metoden er vold og trusler, taushet er målet og dommen er ønske om død for de andre. Har du da blitt en ekstremist?

Når du ikke kan tolerere intoleranse, du moraliserer for moralister, du mobber mobbere og hater hatere, hva er du da?

Kanskje du har blitt et helt alminnelig nett-troll?

Selv om alt du ønsket var at den andre idioten skulle skjønne hvor trangsynt og intolerant han var, og bare innrømme at du har rett.

Ytringsfrihet er vanvittig viktig, men når det fører til ytringsmisbruk og ytringsavhengighet gjør det også stor skade.

Ytringsfrihet som brukes til løgn og undertrykkelse er ikke ytringsfrihet. Det er ingen frihet i løgn, ingen sannhet i undertrykkelse.

Ytringsfrihet er DIN personlige frihet til å ha DIN personlige mening og trygt kunne si den høyt uten at DU risikerer for at fengsel, tortur, dødsstraff eller andre sanksjoner fra stat og myndigheter.

Ytringsfrihet er ikke din frihet til å hindre andre i å ha sin mening eller din frihet til å trakasere andre fordi du mener noe om dem. Det er ikke ytringsfrihet! Det er drittsekkfakter. Fort gjort å ta feil når man trenger å rettferdiggjøre seg selv for å hetse noen.

Det gjelder også når du hetser noen for å være intollerant…

Mer om maleprosesser.

Dette er for de av dere som er spesiellt interessert i hvorfor maleriene blir som de blir. Det handler om prosesser.

Pandemien har gitt meg mulighet til å delta i en gruppe med en kunstlærer som gir gode tilbakemeldinger, innspil, og veiledning. Vi er en liten gruppe som møtes på nett et par ganger i mnd. Det er alltid noe å spekulere på etter hvert treff. Det er stadig noe å gripe fatt i.

Jeg er holder fortsatt på med prosjektet å finne mitt eget billedspråk, blant annet.

Jeg klarer ikke helt å balansere kreativitet og «produksjon» ( i mangel på et bedre ord) Jeg misunner dem litt, de som på forhånd vet hva de skal male. De som finner et motiv, og lager et bilde av det valgte motivet.

Jeg maler som oftest en følelse eller en tilstand. Og det er jo i grunnen ikke noe motiv.
Det er egentlig litt sånn at jeg maler som en gal mens jeg føler ett eller annet og når følelsen er borte, ferdigfølt, bearbeidet etc så er maleriet «ferdig». Den kreative prosessen er ferdig, jeg er ferdig.

Så må jeg vurdere det jeg har kreert. Jeg ser stadig at motivet/bildet på arket/lerretet ikke er «teknisk riktig» og når jeg skal over i produksjonsfasen og begynne å justere på komposisjon, perspektiv og sånn, så blir det ofte bare rot.

Jeg ser at det er forbedringspotensiale, men jeg ser ikke alltid hvordan og hvorfor ting kan forbedres.

Jeg klarer, hvis jeg konsentrerer meg veldig og ikke føler noe, å male teknisk bedre. Hvis jeg tenker bevisst på å følge «reglene» så klarer jeg å produsere bilder som er på nivå med en del godt betalt kunst. Av og til i alle fall.

Også har jeg en tredje arbeidsmåte, hvor jeg slumper til å lage noe veldig bra, helt ut av det blå, på få minutter. Ting som er ferdig nesten med en gang. Og jeg skjønner ingenting av hva som skjedde.

Jeg misunner også dem som klarer å jobbe systematisk, steg for steg, lag for lag, strøk for strøk. Jeg maler mer en dæsj sånn og en dose slik. Litt sånn ad hoc, etter innfallsmetoden og på lykke og fromme. Jeg følger hjertet, lysten og tilfeldigheter. Jeg kan bli manisk opptatt av noe en stund, og da kan jeg, hvis jeg er heldig, tilegne meg en mengde kunnskap på kort tid. Men jeg er elendig til å øve og repetere. Så…god på teori, ikke fullt så dreven i praksis.

Maleri er for meg hovedsakelig selvutvikling og innvikling, – tror jeg. En kronglete kommunikasjon mellom meg og meg.

Det har blitt sakt at maleriene mine sprenger formatet, går ut over rammene, at det for mye som skjer på en gang, – det er like beskrivende for mine maleriske prosesser som for mine indre prosesser. Lag som ligger utenpå lag, dårlig integrert, lite bearbeidet, mot en bakgrunn som ikke er modelert. Kunne like gjerne vært en psykoanalyse som en bildeanalyse. Finne noen rolige flater, og få noe å feste blikket på. I wish!

På den andre siden er det også – grensesprengende, grenseoverskridende, ekspanderende, uhemmet, rått, ubearbeidet, urolig, forstyrrende, ekstremt, breddfull, overveldende, massivt, ærlig og plagsomt.

Jeg mistenker at jeg nok aldri kommer noe særlig langt med min kunstneriske «karriere» Jeg har ikke nok ambisjoner, jeg er for sta og egen, for ustrukturert og impulsiv og sansynligvis litt for lat i tillegg. Jeg er i tillegg en elendig selger, og enda dårligere PR strateg. Dette er jo ingen god reklame for min kunst. Jeg bryter alle prinsipper om god markedsføring, men det får så være. Dette er slik det er på det nåværende stadige. Det er kaotisk og uoversiktlig. Det er prøving og feiling. Det er mangel på mestring. Det er underveis. Det er livet. Det er kunst.
Og hvem vet egentlig hva kunst er…?

Absolutt Abstrakt, prosessen bak…

Serien består av 8 bilder, akryl på lerret. Forskjellige størelser.

Jeg startet arbeidet med planleggingen i desember 2021, serien ble ferdigstillet april 2022.

Prosessen handler om å erkjenne og godta at det som ér, det er som det er. Det trenger ikke være noe spesiellt eller noe definert for å være noe.

Hjernen vår er skrudd sammen slik at vi leter etter mening og sammenheng i alt som er. Vi vurderer nytteverdi, dekorativ verdi, kvantitativ verdi og kvalitativ verdi.

Blikket vårt søker etter noe som ligner noe kjent. Vi ser etter ansikter, skikkelser, landskap og natur. Det gjør også jeg når jeg maler.

I denne serien har jeg derimot gjort det stikk motsatte. Jeg har valgt å strebe etter det totalt nonfigurative. Det som ikke kan beskrives med ord. Det som overhodet ikke er gjennkjennbart, men er totalt nytt og ukjent.

Ingen av bildene har tittel. Tolkningen er opp til betrakteren. Ingen teori er feil, og ingen er riktig. Bildene er det de er i seg selv, verken mer eller mindre.

Å bestemme seg…

Jeg er en ræcer på å bestemme meg. Jeg gjør det om og om og om igjen. Nå som jeg driver å lærer meg hjemmeside må jeg bestemme masse. Det er ikke store livsviktige avgjørelser, men det betyr ikke at de ikke er vanskelige.

Hvor skal tingene være? Hva skal få være med, og hva må bort? Hva er bra nok, og hva er for dårlig? Hva vil jeg oppnå med siden min? Hvordan skal jeg i tilfelle få det til? Dette er prosesser man må gå gjennom også i livet ellers. Bestemme retningsvalg. Eller ta tilpassningsvalg når retningen blir endret av omstendigheter utenfor din kontroll.

Å vurdere hva som skal få være med videre i livet, og hva man er ferdig med, er heller ikke enkelt. Det er så mange faktorer som gir oss bindinger til ting. Hvor mye arbeid, energi og penger har du lagt i det? Hvem fikk du det fra? Hvilke minner vekker det?

Sånn er det med følelser og holdninger også. Noen blir utdaterte og må revurderes. Andre er det vanskelig å gi slipp på. Så når jeg skal lage hjemmeside så pirker alle disse spørsmålene litt i livet mitt også, og omvendt.

Verdivalg

Jeg synes det er viktig å ta avgjørelser ut fra egne verdier. Det er ikke alltid like lett, spesiellt ikke hvis mine verdier kræsjer med resten av verden sine verdier. Men om man må gå på tvers av egne verdier over tid, så tærer det på psyken og sjela. Det kan altså vær lurt å ta det på alvor, selv om det kan virke mindre betydningsfullt enn andre ting som presser på.

Hva er dine verdier? Hva veier tyngst når du skal bestemme deg for hva du skal gjøre nå?

Det eneste bestandige er forandringen.

Viktige ting

Av alle de viktige tingene i livet, finnes det en liten ting. En liten ting som ikke akkurat skriker om oppmerksomhet, men som er ekstremt viktig. Desverre er det slik med de fleste superviktige ting, at de egentlig ikke merkes noe særlig.

Pusten for eksempel. Vi ofrer det knapt en tanke. Søvn – søvn er bortkastet tid. I alle fall i ungdommen. Men så. Den dagen du ikke får sove, da oppdager du hvor viktig det er. Og får du ikke puste, ja da er det plutselig viktig. Det var ikke noen av disse tingene jeg tenkte på, men det jeg tenker på er minst like viktig.

Jeg er ikke sikker på hva det heter en gang. Det ligner på hvile, men hvile, som også er veldig viktig, er noe man gjør når man er sliten. Så det er ikke helt det samme. Noen kaller det for «Å bare være» men jeg synes ikke det er helt dekkende. Kanskje ligner det litt på mindfullnes og aktiv tilstedeværelse? Men slike begreper har et snev av forventning om fokusert analyse i seg.

Nei, det jeg tenker på det er den tilstanden du har når du ligger på ryggen i gresset og ser på skyene. Eller når du koser deg med å gjøre ingenting, eller når du gjør noe du koser deg med uten å stresse med alt annet du «burde» gjort. Jeg kaller det for å svime rundt, sose i sin egen verden eller bare sitte å kope.

Det er et grunnleggende element i å nyte livet. Fokusere på noe som er ekte, gratis og tilgjengelig uten anstrengelse. Glede seg over noe som er akkurat her og nå. Bare være tilfreds med det som ér en liten stund.
Dette er like viktig som pust og søvn. Uten denne svimingen og sosingen blir livet borte. Det bare fyker forbi, skjer mens du har helt andre planer. Ungene blir voksne, relasjoner dør, helsa ødelegges av stress, livet blir meningsløst og til slutt forsvinner den du en gang var, som du var ment å være.
Sosing er ikke effektivt, lønnsomt eller konkurransedyktig, men plutselig en dag er det livsviktig.

Å ligge i grønne enger…

Sommerkroppen

Ser man på kroppen som noe annet enn et seksualisert statussymbol, så er den ganske imponerende.

Hvis vi ser litt vitenskapelig på den, og tar inn over oss hvor mange fantastiske prosesser som foregår samtidig, hvor effektivt den fornyer seg, hvordan den endrer seg, hva den kan utrette, hvilket fantastisk system for orientering i verden den har, alle sensorer, signaler, hormoner, nerver, celler og og og. Det er virkelig helt utrolig hva som foregår i en kropp! Og alt skjer uten at du trenger å tenke på det engang.

Faktisk kan du rote det ganske mye til om du begynner å blande deg oppi. Holder pusten eller nekter å gå på do f.eks.

Denne kroppen, selv om den blir skadd, bærer bevisstheten din rundt i verden så lenge den makter, den holder ut ganske mye dritt for din skyld. Søppelmat, smerter, sykdom, forfall, dårlig vedlikehold, stress, lite søvn, fødsler, misbruk, giftstoffer, stråling, selvskading, vold og overdrevet soling.

Den gir deg opplevelsen av musikk og dans, god mat og drikke, kos, klem, sex og kjærlighet. Den lar deg oppleve sorg, savn, sinne, redsel og ekstase. Kroppen din er din ENESTE mulighet til å erfare det fysiske livet.

Kanskje ikke akkurat din kropp kan ikke brukes i reklamekampanjer for selvbildeknusende produkter, eller mikroskopisk undertøy av edelstener, men det gjør den ikke mindre fantastisk.

Snart begynner maset om «sommerkroppen» (skulle tro vi var harer eller noe, som bytter pels etter årstiden) Når maser setter inn, husk at det er kun akkurat denne fantastiske kroppen du har akkurat nå som kan la deg nyte sommeren. Ingen myggstikk uten kropp.

Den kroppen du har hatt siden starten, som har vært trofast med deg gjennom barndom, tannfelling, skrubbsår, skiturer,puberteten, det første kysset, det første samleiet og det beste samleiet, forelskelser, kjærlighetssorg, fødslene, tannverk, grillmat og soleksem.

Den kroppen du har, vil være trofast sammen med deg gjennom resten av livet og alderdommen. Ikke forakt den. Ikke se ned på den. Ikke skjemmes av den. Behandle den som en kjær, trofast, gammel venn som du vet ikke vil forlate deg uansett.

Vær den takknemlig. Sett pris på den. Ta vare på den. Gi den nok vann og bruk solkrem.

Å male blomster…

Å male blomster er rangert ganske langt ned på statuslista i kunstverden. Allerede i riktig gamle dager var malerier av blomster rangert etter kampscener, portretter, historiske skildringer og landskap.

Blomstermalerier og stilleben ble svært ofte malt av kvinner. Kvinner fikk tidligere ikke lov til å delta på kunstklasser hvor det var mennesker som var modeller. Vi fikk selvfølgelig heller ikke delta på klasser i akt maling. Nakne mennesker var ikke noe for sarte kvinner🤪

Så de kvinnene som ble store malere i historisk perspektiv, de malte seg selv, sine barn og hverdagsliv. Noen få ble så anerkjent i enkelte hoff, at de fikk male dronninger og prinsesser.👑 Det var en liten dose løselig gjenfortalt kunsthistorie.

Blåveis

Selv maler og tegner jeg blomster som hvile, meditasjon og bare for å hygge meg.

Arbeidsbordet

Jeg bruker både akvarell, gouasj, tusj, blyanter og fargekritt. Jeg er ikke så opptatt av realisme, men farger derimot. Farger er viktig for meg.

Ringblomster

Jeg har en periode hvor prikker har blitt en viktig del av prosessen.