Det har vÊrt mye negativt Ä lese bÄde om og fra det norske helsevesenet de siste Ärene, men jeg fÞler for Ä nyansere det bittelitt.
Jeg havnet plutselig i en situasjon hvor jeg trengte akutt helsehjelp mens jeg var i Harstad.

Ambulansen kom raskt, gutta ombord var bĂ„de effektive, medmenneskelige og litt stressa, men laaaangt fra sĂ„ stressa som meg. De fikk med seg det viktigste, utfĂžrte alt raskt og effektivt, bukserte meg og bĂ„ra trygt over snĂžskavler, kjĂžrte trygt og sĂžrget for at alt var klart da jeg kom frem til sykehuset. Jeg fikk ogsĂ„ med meg pĂ„rĂžrende i bilen av nĂždvendige Ă„rsaker. Takk til EvenskjĂŠr ambulansen â€ïž
Da jeg kom frem, og var helt koko av morfin og panikk, ble jeg mĂžtt av en hel gjeng ungdommer. Unge, engasjerte og tatoverte mennesker fra flere verdensdeler og nasjoner som sammarbeidet under et voldsomt tidspress. De var tĂ„lmodige, konsentrerte, oppmerksomme og omsorgsfulle. Takk til dem â€ïž
I lĂžpet av minutter var jeg koblet til alt mulig som hylte og pep, kirurg var jaget ut av senga og mĂžtte opp til mulig nattarbeid og turnusleger dobbelsjekka rubbel og bit. Takk til dem â€ïž
De hÞrte bÄde pÄ meg og pÄ informasjon fra pÄrÞrende og tok alt til etterretning. Selv om morfin gir meg munndiare og akutt og hemningslÞs forelskelse i alle mennesker jeg treffer pÄ min vei.
Vi ringte ambulanse kl 22.00 og klokka 03.00 var jeg ferdig utredet, medisinert og prekivert. Alle indre organer kartlagt, uante mengder blod analysert og faren over.
Jeg fikk en seng pĂ„ tomannsrom og tildelt en sykepleier, opprinnelig fra Afrika. Rasende dyktig dame, omsorgsfull, effektiv, stĂ„lkontroll og ett hakk foran hele tiden. Tross litt sprĂ„kutfordringer var jeg i de mest kapable hender natten gjennom. Tusen takk til henne â€ïž
Flesteparten jeg mĂžtte var under 40 Ă„r, mange ogsĂ„ under 30. De var hyggelige, oppmerksomme, dyktige, nĂžyaktige og hjelpsom sĂ„ langt det var mulig. Men de var travle! Det gikk i ett. Takk til dem â€ïž
For jeg var ikke alene pÄ avdelingen eller pÄ akuttmottaket selv om det var lÞrdagsnatt. Alle de andre pasientene jeg kunne se fikk akkurat samme gode behandling som meg.
NĂ„ var jeg innom bare i 12 timer fĂžr jeg var utskrevet med videre henvisning til BodĂž. Og jeg var knapt kommet hjem til eget hus fĂžr jeg mottok innkalling til oppfĂžlging i BodĂž.
NÄ var det heldigvis ikke noe fryktelig alvorlig som feilet meg, men pÄ tross av at det ikke var livstruende fikk jeg rask og god hjelp.
Det betyr sÄ mye nÄr man er i en sÄnn sÄrbar, smertefull og hjelpelÞs situasjon, at man kan stole pÄ vilt fremmede mennesker, som man ikke engang rekker Ä takke fÞr de har forsvunnet ut av livet ditt igjen.
†SĂ„ takk til alle dyktige helsearbeidere ved Harstad sykehus. â€ïž og spesielt de pĂ„ gastroavdelingen.
Og streng beskjed til helseministeren. GI DISSE FOLKA BEDRE LĂNN, FLERE KOLLEGAER OG FLERE STUDIEPLASSER. Her har staten arbeidsgiveransvaret til syvende og sist.
SLUTT Ă VURDER HELSEFORETAKENES SUKSESS I ĂKONOMISK LĂNNSOMHET. MĂ„lestokken mĂ„ vĂŠre hvor mange pasienter som overlever, fĂ„r riktig og god behandling, og kort ventetid.
Helsevesenet skal hjelpe syke mennesker tilbake til sÄ god helse som mulig. Det er det som er poenget med sykehus og helsepersonell. Ikke at de skal gi stÞrst mulig Þkonomisk avkastning til styremedlemmer og eiere.
Det norske helsevesenet er fullt av dyktige mennesker som gjÞr en fantastisk god jobb, sÄ legg forholdene til rette for det, i steder for Ä tilrettelegge for Þkonomisk vinning i toppen.
Og du helseminister, du kommer til Ä trenge disse folka, bÄde du og familien din, bare sÄnn i tilfelle du trodde det var mulig Ä komme seg gjennom livet uten Ä havne pÄ sykehus.