En deilig tanke.

Jeg var ute og ruslet langs landeveien under nordnorsk himmel. Det vokser mye fint i veikanten. Jeg ble stående og se på blåklokker, geitrams, rødkløver, prestekrager, marikåpe, mariagullsko, erteblom, hvitkløver og mange små jeg ikke vet navnet på. Så kikket jeg på bladverket, alt det grønne. Det finnes virkelig mange forskjellige blader.
Hva er vitsen med så mange varianter over ett tema? Hvor kommer de fra, alle bladene? Hvorfor lager plantene blomster?
– For å lokke til seg innsekter, slik at befruktningen kan finne sted og frøene med potensielt nytt liv kan formes.

– Joda, den er grei, men hvorfor lager plantene blomster?

– Fordi det ligger i DNAer deres, i arvestoffet. De er programmert til å lage blomster.

– Joda, den er grei, men hvorfor lager plantene blomster? -Hvordan kom den første planten på at ”Hei! Jeg tror jeg lager en blomst” Hvordan viste den at det fantes innsekter? Hvordan viste den alt om bestøvning? Hvordan viste den hva innsektene likte aller best? Og hvordan oppdaget alle de andre plantene at ”Hei! Han der lager blomster, det ser ut til å funke fint, det gjør vi og”? (Joda, jeg vet at planter ikke tenker slik, men likevel)

Blomstene kom ganske ”plutselig” i jordens historie. Små endringer, små mutasjoner fører til store utslag i variasjon, i følge Darwins evolusjonsteorier.

-Jo da, den er grei, men hvorfor lager plantene blomster? Kunne de ikke formert seg på andre måter?

-Jo, det gjør de også, avleggere, sporer, rotskudd og stengelskudd for eksempel.

Men, da den første blomsten kom, på den første planten, kom det bare en blomst da? Eller kom det på alle plantene av samme art, samtidig? Og hvorfor det i tilfelle? Hvis det bare kom en eneste enslig blomst på en eneste enslig plante, så ville det ikke være noen suksess. Eller ville det? Var det slik at denne ene blomsten som plutselig og helt uten forvarsel dukket opp, helt av seg selv på en enslig plante ute i jungelen ett sted, sto der fiks ferdig med pollen, nektar, frøhus, arr og ellers alt som trengs for å friste et egnet innsekt til pollinering?

Og hva tenkte det første insektet da det så den første blomsten? La oss si det var en bie. Hvordan viste denne bia at dette var tingen, her var det snadder og hente? Og hvordan viste den hvordan den skulle få tak i snadderet?

Kunne muligheten for blomstens tilblivelse vært tilstede helt fra starten av? På samme måte kunne biens behov for nektar vært tilstede alt før bien dukket opp? Det må nesten være slik. Om ikke muligheten for blomstens eksistens og tilblivelse alt var til stede fra begynnelsen ville det ikke eksistert noen blomst.

Alle tings mulige eksistens var til stede alt fra begynnelsen. Alt som eksisterer i dag er produsert av samme materialer, som alle var til stede ved begynnelsen. Alt kommer fra ”the big bang” hevdes det. All den komprimerte energien som ut av intet materialiserte seg og klumpet seg sammen ved hjelp av avanserte prosesser som vi nå matematisk kan beregne ut fra fastsatte naturlover.

Så da det smalt var både naturlovene og muligheten for blomstens eksistens til stede. I det store intet eksisterte uendeligheter av muligheter.

Alt før det smalt var ideen om at det kanskje kunne være mulig at en blomst oppsto til stede.

Det er en deilig tanke, synes jeg, at alle muligheter eksisterer til en hver tid, og til evig tid. Og at plantene blomstrer, uten og tenke over det, kun fordi det en gang før verden eksploderte ut av intet, fantes muligheten for en blomst.