Du skal ikke drepe.

Du skal ikke hate heller….

Jeg mener mangt om mye og mye om mangt, men jeg prøver å ikke mene alt for mye om ting jeg ikke kan noe om. Dette fører til at det meste jeg mener resulterer i tusen spørsmål. Jeg har nemlig innsett at det ikke er så mye jeg vet nok om til at jeg kan uttale meg med bombastisk skråsikkerhet.

Men noe vet jeg!
Det er galt å drepe folk! Det er galt å skyte folk!
Det er galt oppfordre til å drepe noen!
Det er galt å planlegge å drepe noen!
Dette er jeg ganske skråsikker på.

Likevel lever vi i en verden hvor det er folk som er helt uenig med meg. De mener det er helt greit å drepe folk.

De synes det er helt ok å drepe folk som har en annen hudfarge, et annet kjønn, en annen tro, en annen mening, en annen legning eller en annen nasjonalitet enn dem selv.

Felles for alle dem som synes det er greit å drepe folk er at de hater noen de ikke kjenner.  De som synes det er greit å drepe andre, mener at de selv er opphøyet over andre mennesker slik at de kan bestemme hvem det er greit å drepe, hvem det er greit å hate.

Noen synes det er greit å drepe kvinner. Noen synes det er greit å drepe kristne. Noen synes det er greit å drepe lærere og elever. Noen synes det er greit å drepe muslimer. Noen synes det er greit å drepe alle som ikke har vinterhvit hud. Noen synes det er greit å drepe homofile. Noen synes det er greit å drepe fremmede. Noen synes det er greit å drepe politikere.

Det er noe her som tyder på at vi har et samfunnsproblem.
Det er forferdelig det som skjedde i Oslo nylig. Det var også forferdelig det som skjedde i Holmlia i 2001. Det var forferdelig det som skjedde på Utøya. Det er forferdelig hver gang det skjer en skoleskyting i USA. Det er forferdelig hver gang en kvinne blir drept for å ikke føye seg. Det er forferdelig det som skjer i Ukraina. Det er forferdelig når unge menn med livet foran seg dreper hverandre fordi de tilhører feil gruppe.

Nei, dette er ikke et forsøk på å ta oppmerksomheten bort fra Pridedrapene, dette er et forsøk på å vise at vi har et felles samfunnsansvar og at det finnes et holdningsproblem som faktisk rammer mye bredere enn enkeltepisoder.

Problemet starter lenge før noen tar frem våpnene og begynner å skyte. Det hatet som fører til drap starter lenge før. De som har kommet frem til at det er greit å drepe folk, våknet ikke bare opp en dag og bråbestemte seg for at nå skal jeg drepe noen, og det er greit.

De som dreper har en gang vært en uskyldig toåring som stabber rundt, de har vært femåringer på lekeplassen, tiåringer i skolen, kvisete tolvåringer, forelska sekstenåringer, lange og slentrete syttenåringer, attenåringer med ferskt førerkort og så videre. Underveis fra den toåringen og frem til den voksne som hater, -hater på internett, -hater i skjul, -hater på åpen gate, -hater i våpenbutikken og hater noen de aldri har møtt så inderlig at de møter opp for å dreper dem, – mellom den hateren og den toåringen så kunne noe vært gjort. Vi kunne alle gjort noe.

Alle som hater har deltatt i denne prosessen. Uansett hvem du er. Uansett hvem du har hatet, så er du med på å gjøre hat mot ukjente akseptabelt. Du er med på å skape den som til slutt dreper en annen.
Vi er alle ansvarlig for alle drap som skjer på grunn av intoleranse. Fordi vi alle er intolerante. Ja også du som nå leser dette å tenker at du ikke er intolerant, for kanskje du har ytret deg hatefullt om intolerante personer og grupper? Kanskje du har forbannet sjåføren i bilen foran deg, kanskje du har slengt ut av deg en sånn halvspydig kommentar om kvinnelige politikere, innvandrerne, flyktninger eller NAVere? Kanskje mente du det egentlig ikke, men det føltes godt å bare spy utav seg litt akkurat der og da. Det er jo ikke så farlig. Eller er det det?

Nå når jeg skriver dette, forventer jeg negative reaksjoner. Jeg forventer hets. Jeg er usikker på om jeg skal publisere det, fordi jeg er redd for kommentarfeltet.
Jeg er kvinne, jeg forventer at hater tar form av kjønnhets. Jeg er kristen, jeg forventer at hatet kommer i form av å bli dømt til evig ild fra noen, og latterliggjøring fra andre.

Men jeg skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer meg selv så jeg må jo si noe i alle fall. Jeg skal jo elske min neste som meg selv, og tilgi mine fiender. Jeg har engang lært at jeg skal gjøre mot andre, det jeg vil at andre skal gjøre mot meg.
Verden går fremover, ett menneske i gangen, og jeg må starte med meg.
Så her er mitt lille rop i mengden:
DET ER IKKE GREIT Å SPRE HAT. DET ER IKKE GREIT Å DREPE FOLK. DET ER IKKE GREIT Å BARE SE PÅ AT DET SKJER.

Jeg kommer ikke til å hate deg, og absolutt ikke til å drepe deg selv om du er uenig med meg.

Så pass på hva du sier, tenker og føler, for hat er smittsomt og dødelig.

💞